Brystets funksjon

Utvendig på brystet finner vi brystvorten og det pigmenterte området rundt brystvorten, areola. Tuppen på brystvorten har flere hull som gjør at melk kan renne ut under diegiving. Areola inneholder kjertler som skillen ut olje som smører brystvorten og areola. Hovedfunksjonen til kvinnens bryst er å produsere melk for å ernære et spedbarn, en prosess som kalles diegiving eller laktasjon. Brystene, som først og fremst består av fettvev, inneholder også melkeproduserende kjertler kalt lobuler. Lobuler er forbundet med brystvorten via et nettverk av små rør og kanaler kalt melkegangene. Brystene produserer melk fra vann og næringsstoffer i blodet. Melken lagres i lobulus inntil hormonet oxytocin gir et signal til ørsmå muskler i lobulus om å trekke seg sammen og presse ut melken gjennom melkegangene. Denne prosessen kalles melkeutskillingsrefleksen. Spedbarnets suging dra melk ut av brystvorten. Størrelsen på brystet bestemmes mer av mengden fettvev i brystet enn mengden melkeproduserende vev, slik at bryststørrelsen har lite å gjøre med evnen til å produsere store nok mengder melk. Alle faser av brystets utvikling og funksjon påvirkes av hormoner. Før puberteten er det liten forskjell på det mannlige og kvinnelige bryst. Når en jente kommer i puberteten, vil hormonene østrogen og progesteron gjøre at brystene gjennomgår store forandringer, en prosess som ender med et modent kvinnelig bryst.