Leverkreft

Leveren er det største organet inne i kroppen og befinner seg like under ribbena på høyre side øverst i magen. Leveren har mange funksjoner: Den filterer ut avfall og andre skadelige stoffer fra blodet, den produserer enzymer og galle som hjelper til med fordøyelsen, og den produserer kjemikalier og hormoner som behøves for å regulere mange kroppsfunksjoner. Leverceller kalles hepatocytter. Leverkreft klassifiseres enten som primær, da starter den i leveren, eller sekundær, da foreligger spredning fra kreft andre steder i kroppen. Hepatocellulært karsinom er den vanligste formen for primær leverkreft. Den oppstår i levercellene og skader andre friske leverceller. Vedvarende og ukontrollert vekst av hepatocytter kan medføre dannelse av ondartede (maligne) svulster. I sine tidlige stadier gir leverkreft få symptomer, og den er vanskelig å oppdage. Etter som kreften vokser, vil symptomer som magesmerter, oppfylthet, vekttap, kvalme, brekninger, slapphet og gulsott (gul hud og gule øyne) dukke opp. Legene vet ikke nøyaktig hva som forårsaker leverkreft, men kroniske leverinfeksjoner som hepatitt B og C, og skrumplever (cirrhose) kan øke en persons risiko for å utvikle sykdommen. Menn har økt sannsynlighet for å få leverkreft, det samme gjelder personer over 60 år. Det finnes ulike terapivalg avhengig av type og stadium av kreften. Kirurgi eller levertransplantasjon er kun aktuelt dersom svulsten er liten og bevart innenfor leveren. Hvis svulsten er meget stor eller den har spredd seg utenfor leveren, vil kjemoterapi eller stråleterapi kunne lindre symptomene og forlenge livet, men det finnes ingen helbredende behandling.