Mitralklaffstenose

Hjertet er en muskel som pumper blod rundt i kroppen. Inne i hjertet sørger fire klaffer for å dirigere blodet i riktig retning. En hjerteklaff kan imidlertid bli forsnevret eller fortykket, noe som hemmer blodstrømmen. Denne tilstanden kalles stenose av klaffen. I et friskt hjerte kontrollerer to klaffer blodstrømmen fra forkamrene, eller atriene, til hjertekamrene, eller ventriklene. To andre klaffer kontrollerer blodstrømmen fra ventriklene til lungene og kroppen. Under et normalt hjerteslag vil oksygenrikt blod strømme fra venstre atrium til venstre ventrikkel gjennom mitralklaffen. Ventrikkelen pumper blodet gjennom aortaklaffen og ut i det store kretsløpet. Oksygenfattig blod strømmer fra høyre atrium til høyre ventrikkel gjennom trikuspidalklaffen og pumpes så gjennom pulmonalklaffen på sin vei til lungene for å plukke opp oksygen. Tynne bindevevstråder kalt chordae tendineae åpner og lukker klaffene til mitral- og trikuspidalklaffene. Chordae tendineae er festet inne i ventriklene. Når ventriklene trekker seg sammen, lukkes mitral- og trikuspidalklaffene mens aorta og pulmonalklaffene åpnes. Pulmonal- og aortaklaffene åpnes og lukkes som respons på endringer i trykket i atriene og ventriklene. Hvis en klaff blir trang, stiv eller fortykket, må hjertemuskelen arbeide hardere for å tvinge blod gjennom den trangere åpningen. Over tid vil denne overbelastningen medføre at hjertet forstørres og fortykkes. Til slutt vil det oppstå hjertesvikt. Klaffestenose kan være tilstede ved fødselen eller det kan utvikle seg over tid som et resultat av hjerte- eller koronarsykdom.