Multippel sklerose

Sentralnervesystemet består av nerveceller, eller nevroner, i hjernen og ryggmargen. Et fettvev som kalles myelin, omgir de fleste nerveceller i kroppen. Myelin gjør det mulig for nervene å sende tydelige, elektriske impulser raskere og mer effektivt langs nevronene. Multippel sklerose (MS) er en autoimmun sykdom, noe som innebærer at kroppens immunsystem angriper eget vev. Autoimmun-reaksjonen gjør at den beskyttende myelinskjeden blir betent (inflammert) og til slutt ødelagt på ulike steder i sentralnervesystemet. Denne ødeleggelsen av myelinet kalles demyelinisering. Denne ødeleggende prosessen hemmer nevronene i å sende effektive nervesignaler. Signalene blir langsomme, forkludrete eller blokkerte, og de er skyld i at symptomer på multippel sklerose utvikler seg. Symptomene på MS er varierte og avhenger av hvor myelinskadene er. Vanlige symptomer er tap av muskelkoordinasjon, svekket syn, nummenhet eller prikkende følelser i armer og ben, slitenhet og urinlekkasje. Sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene, som kan vare fra dager til måneder, kan komme og gå uten noe bestemt mønster.