Radiobølgeablasjon

Hjertet er en muskel som trekker seg sammen i rytmiske sekvenser gjennom hele livet. Hvert slag er stimulert av et elektrisk signal som utløses av hjertets ledningssystem. Et normalt hjerte slår i hvile 60 til 100 slag per minutt. Ved et normalt hjerteslag følger hjertets elektriske signal en bestemt ledningsvei gjennom hjertet. Signalet begynner i sino-atrial knuten, eller SA-knuten, som befinner seg i høyre forkammer, atrium. SA-knuten får atriene til å trekke seg sammen slik at blod skyves inn i hjertekamrene, ventriklene. Det elektriske signalet passerer så gjennom atrio-ventrikulær knuten, eller A-V knuten, og ned i ventriklene. Signalet får nå ventriklene til å trekke seg sammen og blod pumpes ut i lungene og kroppen. Noen ganger oppstår det feil i ledningssystemet som får hjertet til å banke for fort, for langsomt eller å slå uregelmessig. Radiobølgeablasjon er en medisinsk prosedyre som brukes til å korrigere en arytmi eller uregelmessige hjerteslag. Før ablasjon foretas elektrofysiologiske undersøkelser for å identifisere det eksakte området i hjertet som trenger behandling. Under ablasjonsprosedyren føres et kateter inn i en arterie i lysken og opp gjennom hovedpulsåren og inn i hjertet. Når kateteret er fremme ved målet i hjertet, sender elektroder i tuppen på kateteret ut radiobølger. Denne energien vil varme opp og ødelegge det hjertevevet som forårsaker den unormale rytmen. I de fleste tilfeller returnerer hjertet til sin normale rytme etter ablasjonen. Men noen pasienter vil fortsatt trenge medisin eller innsetting av pacemaker. Det er flere potensielle komplikasjoner forbundet med denne prosedyren som bør diskuteres med legen før kirurgi.