Ryggens anatomi

Ryggen er en søyle av ben som danner det aksiale skjelettet. Dette reisverket sikrer en sterk, men likevel fleksibel støtte til kroppen (torso) så vel som beskyttelse av den lett sårbare ryggmargen som forløper inne i ryggsøylen. Ryggen består av 33 ryggvirvler satt loddrett oppå hverandre. Ryggvirvlene er forbundet med hverandre ved de såkalte fasettleddene på baksiden av ryggsøylen. Disse leddene tillater bevegelser mellom bena i ryggen. Ryggvirvlene er stabilisert av leddbånd, og de er atskilt av mellomvirvelskiver som befinner seg mellom alle virvlene – de fungerer som støtdempere. Ryggvirvlene kan klassifiseres i fem segmenter. Disse segmentene inkluderer 7 halsvirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5 sammenvokste sakralvirvler og 4 sammenvokste halebensvirvler. Ryggmargen ligger inne i en kanal som forløper gjennom bakre del av ryggvirvlene, og den strekker seg fra hjernestammen til lendedelen av ryggen. Nerver forgrener seg ut fra ryggmargen og sender beskjeder om bevegelser og kroppsfunksjoner til resten av kroppen. Den anatomiske formen på den voksne ryggen består av fire kurver. Bryst- og sakralregionene er konkave fremover, mens hals- og lenderegionene er konkave bakover. Denne unike formen på ryggen gjør det mulig å bære kroppsvekten.