Silikose

Ved normalt åndedrett passerer luften gjennom nesen, ned luftrøret og inn i stadig trangere luftveier kalt bronki. Bronkiene deler seg videre til bronkioli og til slutt ender luftveiene opp i bittesmå klaser av tynne, skjøre sekker som kalles alveoler. Alveolene er det stedet hvor oksygen utveksles med karbondioksid i blodet. Personer som jobber i gruver eller steinbrudd, eller som arbeider med stoffer som betong eller glass, har økt risiko for å inhalere små partikler med silikastøv. Silika er en vanlig, naturlig forekommende krystall og er hovedbestanddelen i sand. De små silikapartiklene passerer gjennom de trangeste luftveiene og inne i alveolesekkene. Inne i alveolen blir silikapartiklene omsluttet av immunceller som kalles makrofager, som har som oppgave å ødelegge fremmedlegemer i kroppen ved hjelp av spesialenzymer. Dessverre, i stedet for at makrofagene ødelegger silika, skjer det motsatte, silika dreper makrofagene som frigjør enzymer når de dør. Enzymene virker som irritanter i lungene og setter i gang en betennelsesprosess. Når det skjer, vil spesialceller som kalles fibroblaster dukke opp og begynne å avsette bindevev rundt partiklene, slik at det dannes knuter av arrvev i lungene. Oppbyggingen av arrvev vil med tiden begrense utvekslingen av oksygen i lungene og føre til tiltakende kortpusthet. Andre symptomer på silikose kan være brystsmerter og en hard, tørr hoste som kan være ledsaget av blodig oppspytt.