Vaksinasjon

Blodet består av både røde og hvite blodceller. De hvite blodcellene er en del av immunsystemet og bekjemper hele tiden infeksjoner. Hvite blodceller, også kalt leukocytter, produseres inne i ben – i benmargen. Deres hovedoppgave er å påvise og ødelegge skadelige mikroorganismer som trenger inn i kroppen. Dette kalles immunrespons – måten kroppen oppdager og forsvarer seg på mot inntrengere (antigener) som bakterier, virus og andre stoffer som kroppen oppfatter som fremmede og mulig skadelige. Straks hvite blodceller oppdager slike antigener, en fremmed substans, blir de stimulert til å dele seg og produsere spesialceller som dreper substansen. Hvis kroppen blir infisert (smittet) med bakterier, vil de hvite blodcellene gjennomgå en prøve-og-feile periode for å finne ut den beste måten å drepe bakteriene på. Når de hvite blodcellene har bestemt seg for hvordan de vil ødelegge bakteriene, lager de ”huske-celler” som kan takle eventuelle nye angrep av den samme bakterien i fremtiden. Vaksinasjon er en måte å stimulere immunresponsen på. Når en person blir vaksinert, blir en ørliten mengde av det sykdomsfremkallende stoffet (eksempelvis virus eller bakterie) sprøytet inn i kroppen for at immunsystemet skal oppdage det og så ødelegge det. Bakteriemengden i vaksinen er meget liten, samt at den som regel er svekket eller død, slik at den vanligvis ikke forårsaker sykdom. Vaksinen aktiverer immunsystemets ”huske-celler” og gjør det mulig for kroppen å reagere raskt med frigjøring av antistoffer og ødeleggelse av bakterien, før den rekker å skape sykdom, hvis kroppen senere i livet utsettes for denne bakterien. Når kroppen på denne måten har utviklet immunitet mot et spesifikt antigen, sier vi at vedkommende er vaksinert.